Noen kan nok tenke hvis de ikke har satt seg inn i hvordan bedriftshelsetjenester fungerer og regelverket rundt dette, at det er en gode som arbeidsgiver tilbyr. En ser for seg store bedrifter med dype lommer som kan friste ansatte med goder og tilbud som legehjelp og andre lignende ordninger.
Det er faktisk sånn at hvis virksomheten oppfyller visse kriterier så er de pålagt av arbeidstilsynet å være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste. I tillegg skal det være en bedriftshelsetjeneste som ifølge forskriften er godkjent.
Dette betyr ikke at de virksomhetene som ikke går under dette pålegget ikke burde tilby sine ansatte dette tilbudet. Det er bevist at slike tilbud er lønnsomme for virksomheten og gir helsegevinster for de ansatte, gjennom mange studier både nasjonalt og internasjonalt.
Både den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og Verdens helseorganisasjon (WHO) har i flere år fremmet behovet for bedriftshelsetjenester som dekker absolutt alle i hele verden. Årsaken er at både enkeltindividet og samfunnet som helhet oppnår både økonomiske fordeler og helsegevinster ved å innføre dette.
Nyttig for alle
Selve ordet bedriftshelsetjenester kan virke litt tørt og kjedelig, men det er mye nyttig som går inn under dette for alle typer arbeidsplasser. For å nevne noen temaer som med aktiv innsasts kan påvirke arbeidshverdagen positivt på i alle virksomheter, er innsats rettet mot for eksempel:
- Mobbing i arbeidslivet
- Skift og turnusarbeid
- Konflikthåndtering på arbeidsplassen
- Trivsel
- Omstilling på arbeidsplassen
- Helsefremmende arbeid
- Psykiske vansker på arbeidsplassen
- Tilbake etter langtidssykemelding
Dette er bare noen få av mange forskjellige punkter som gjelder for de aller fleste arbeidsplasser en eller annen gang. Om en ikke selv opplever noe som har med disse temaene å gjøre så vil kanskje en av kollegaene gjøre det.
For arbeidsgivere og særlig personer som ledere og avdelingsledere, så vil disse ha særlig god nytte og forståelse av arbeidshverdagen til sine ansatte ved å ligge i forkant av problematiske situasjoner. I tillegg vil ansatte og ledere arbeide sammen mot felles mål med like metoder og en gjensidig forståelse når det settes av tid og ressurser til slike aktuelle formål.
Reduser stress
Stress på arbeidsplassen kan være årsak til alt fra sykefravær til dårlig arbeidsmiljø. Ikke bare er stress generelt negativt for mennesker, men det er også negativt for produktiviteten til bedriften og dermed negativt for lønnsomheten. Reduksjon av stress er dermed bra for alle.
En smart oppgave som passer til et personalmøte eller kanskje en del av en fagdag, kan være å sette opp en oversikt over prioriteringer på dager eller i situasjoner hvor en ikke rekker over alt.
Hvis alle er enige om hva slags oppgaver som skal prioriteres i slike situasjoner, så vil man utføre oppgavene mer effektivt og også forebygge stress. Det er da viktig at alle ansatte er klar over hva som skal prioriteres. Er noen uvitende så vil deres stress påvirke resten av arbeidsplassen.
Uklar pausekultur kan øke stress
Pauser er viktig i alle virksomheter, uansett hva det er en arbeider med. Det har lett for å utvikle seg uskrevne regler for hvordan en tar pausene og faste mønster som flertallet følger fordi nyansatte følger de som har vært der lengre. Alle er forskjellige, og alle har ulike ønsker å behov for hva pausen er til for dem. Pausene i arbeidstiden er ment for å akkurat det ordet sier, en pause fra jobb og muligheten til å lade opp til resten av dagen.
Dette er noe som bør tas opp i samtale på for eksempel et personalmøte slik at alle er klar over hvilke regler som skal gjelde. Dette er noe som når det er klarhet i hva pausene egentlig har av regler, vil påvirke arbeidsmiljøet på en positiv måte.
Bedriftshelsetjenester er en aktiv partner når det kommer til å arbeide mot et godt arbeidsmiljø. Eksempler på ting som det er lurt å avklare og lage regler for i felles pauser er:
- Kan man ha nytte av felles spisepauser eller er det greit at alle velger hvor de spiser lunsjen sin?
- Er det greit å snakke jobb og ta arbeidstelefoner i pausen eller skal dette være en «arbeidsfri» sone?
- Kan man for eksempel lese i en bok eller sitte å se på mobilen uten at dette oppfattes som asosialt?
- Oppfattes pausene som rettferdige eller er det noen som føler at de må korte ned pausene, mens andre strekker sin tid ut?
- Oppleves pausene som negative for noen?
- Er pausene organisert slik at de fungerer for arbeidsplassen og de ansatte?
Et så enkelt tema kan skape konflikter hvis det ikke tas opp på riktig måte. Det er lett for at enkelte kan føle seg truffet eller utsatt i slike samtaler, og mange våger kanskje ikke snakke i frykt for de uskrevne reglene. Dette kan unngås hvis man bruker bedriftshelsetjenester til slike tiltak for å fremme godt arbeidsmiljø.
Kilder: